Pulserande pilleknasking

Etter å ha hatt litt vanskar med å takle antibiotikakurane mot borreliaen, har eg no fått eit nytt behandlingsopplegg som fungerer. Og det utan å svi hol i magen! :D I tillegg til Doxylin morgon og kveld, tek eg no også Azitromax, men i halve dosar og berre to dagar på rad. Etter dette har eg to dagar pause, før eg igjen tek Azitromax. Slik går dagane.

Denne behandlingsforma vert kalla "Puls therapy", og går ut på at ein tek antibiotika to eller tre dagar på rad i ei veke. Normalt sett kan dette føre til at ein kan gje større og auka dosar. Dessutan kan ein gje fleire toksiske medisinar med større tryggleik. Ein trur også at dette er ein meir effektiv behandlingsmåte, som lettare kan tilpassast livsstilen, og lommeboka, til pasientane.

Bakdelen er at det tek lenger tid. Slik behandling varer gjerne i mi minimum ti veker, og må ofte halde fram i meir enn tjue veker. Ifølgje Joseph J. Burransascano jr (forfattaren av "Advanced topics in Lyme Disease. Diagnostic hints and treatment guidelines for lyme and other tick born illnesses"), ligg effektiviteteni dette behandlingsregimet i at det tek 48-72 timar med kontinuerleg bactericidal antibiotikanivå for å drepe spirochete  (dette er ei av formene borrelia-bakterien kan ta). Likevel tek det meir tid enn dei to til fire dagane mellom pulsane før spirocheten kjem til hektene igjen.  Ergo vinn antibiotikaen på sikt, sjølv om ein altså må smørje seg med tolmod.

I tillegg til pulsing av antibiotika, kjem behandlinga av borreliasuppa eg har under såkalla "combination therapy". Dette vil seie at ein bruker to eller fleire ulike typar antibiotika samtidig for å få ein synergieffekt av antibiotika, og "compensate for differing killing profiles and sites of action of the individual medications". Denne måten å behandle på dekkjer alle dei tre kjende formene for Borrelia burgdorferi (Bb).

Den største hindringa i denne behanlingsforma, seier Burransascono jr, er at ein kan få GI intoleranse (altså glutenallergi) og "yeast superinfections". Slik eg forstår det, vil dette seie at ein kan få ein slags gjæringsprosess i kroppen, med utslag som til dømes sopp. Det vert likevel poengtert at ein kan lett kan førebyggje desse biverknadane. Sjølv tek eg til dømes Bio-dolphilus for å beskytte magen mot antibiotikaen. I mitt behandlingsopplegg skal eg også unngå å ete kveitemjøl, sukker, frukt og andre slag raske karbohydratar, nettopp for å unngå dette. I tillegg skal eg ikkje ete svinekjøt, storfekjøt, drikke alkohol eller kaffi. Dette har samanheng mellom anna med at blodet ikkje skal bli for surt, samt unngå svingningar i blodsukkeret: "It has been suggestet that when Bb is within a cell, it is held within a vacuole and bathed in a fluid of low pH, and this acidity may inactivate this class of antibiotics".

Uansett; Fordelane er langt større enn ulempene! Å planlegge måltid slik at dei ikkje inneheld matvarer som ikkje går overeins med kurane, har eg fått rimeleg bra kontroll på. Men eg må tilstå at det er litt stress å alltid måtte planlegge dagen ut frå tablettar og måltid. Det positive er at eg toler kurane rimeleg bra, sjølv om eg ikkje er oppegåande meir enn ein liten time eller ti etter at eg har tatt Azitromax. Deretter blir eg inderleg utmatta, og må sove ei stund før eg klarer å komme meg på beina igjen. Vel,vel.. ekte krigarar søv når dei kan! :D
I neste veke skal eg byrja på Plaquelin som candy nr tre, og håpet er at det går finfint!