Brukar feil testar på borreliose

Ifølgje nrk.no vert testane som helsepersonell nyttar for å finne ut om pasientar er smitta av lyme disease/ borreliose ofte tatt på feil tidspunkt, og gjev dermed feil svar. Dette kan føre til at folk får langvarig sjukdom og vert lamme, fordi det er viktig at ein rett diagnose og vert behandla så tidleg som råd.

For i tillegg er kunnskapen om sjukdommen Lyme Borreliose dårleg blandt helsepersonell, melder Nrk.

Økonomi avgjer

Det finst i dag mange forskjellige typar testar for borrelia, men kva slags test du får kan ifølgje Nrk verte avgjort av økonomi.

- Labortaoriene rundt om i Norge velger selv hvilke typer tester de vil bruke. Noen er mer følsomme og gir i større grad riktig svar enn andre, men ingen av er 100 prosent til å stole på.

- Men det er dyrt og ressurskrevende å kjøre flere tester. Det vanligste er at pasienter hvor man mistenker en borreliainfeksjon får kun en test.
Kjører man da en mindre følsom test er sjansen 20 prosent for å få riktig svar, mens en av de beste testene har opp til 80 prosent treffsikkerhet, skriv nrk.no

Jo lenger tid det får før ein får rett diagnose, di vanskelegare vert det å behandle lyme disease.

- Det er mye vanskeligere å behandle Lyme Borreliose når infeksjonen har sittet i kroppen en god del år framfor å behandle den etter noen uker. Derfor er det viktig å komme i gang med behandling så fort som mulig, seier overlege på sjukehuset i Vestfold, Per Bjark til statskanalen.

For kort behandling?

 Ein av norges fremste forskarar på borreliose, bioingeniør Øystein Brorson, stiller også spørsmål ved om antibiotikakurane på 14 dagar som i dag vert anbefalt i det offentlege er nok for å få behandla borreliose. Dette fordi borreliosebakterien også har den eigenskapen at den i periodar kan kapsle seg inn i cyster og gå i dvale. Dermed vert den vanskelegare å finne. Då lyt ein til med sterkare slag antibiotika enn kva som er vanleg i dag.

 - De studiene som er gjort på tidlig infeksjon med de vanligste midler, viser at 10-30% ikke responderer på behandlingen. 14 dager er det som står i anbefalingene, men en kan jo da spekulere på om lengere behandling hadde vært en fordel. Det er også slik at bakteriene er svært forskjellige med hensyn til følsomheten for de ulike antbiotika. Hvis ikke antibiotikabehandlingen som brukes fører til kurering, er det en ide å bruke et annet middel, seier han i intervjuet.

 

 LES heile saka her: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.5839744